Heal my Heart Sommerfugl i vinterland

Heal my heart

(et dikt om den lille jenta med lykten)

En liten jente

står alene

midt i skogens dype mørke,

med en lykt i hånden —

varmt skjær

i en verden som har glemt

hvordan det føles å være sett.

Hun sier ingenting.

Men øynene

ser bak trærne,

som om noen en gang sto der.

Noen hun venter på.

Noen hun savner.

Mørket hvisker,

men hun svarer ikke.

Hun bare holder lykten høyere,

som om lyset i seg selv

kan føre noen hjem.

Rundt henne

danser blå sommerfugler —

stille som tårer

som aldri falt.

De samler seg i lyset,

som minner

fra en drøm hun ikke helt husker.

Hvem venter hun på?

Kanskje det er moren,

som pleide å synge henne i søvn

før natten ble for lang.

Eller faren,

som sa han skulle komme tilbake

med solskinn i lomma.

Eller kanskje…

venter hun bare på seg selv.

På den delen hun mistet

da verden ble stille.

Og der,

midt i alt det mørke,

står hun fortsatt.

Med lykt.

Med minner.

Med blå sommerfugler

som danser som håp

hun ikke tør si høyt

Tiden går sakte
i skogen der skygger puster.
Lykten hennes begynner å flakke,
flammen skjelver —
som hjertet hennes

Mørket faller
som en kappe over skuldrene hennes.
Hun står helt stille.
Holder pusten.

En hånd
finner hennes

Endelig er hun hjemme 

♥️